Om Bamble

Bamble, kommune i Telemark fylke, ligger på sørvestsiden av Langesundsfjorden–Frierfjorden og grenser til kommunene Kragerø, Drangedal, Skien og Porsgrunn.

Kommunen omfatter siden 1964 de tidligere kommunene Bamble, Langesund og Stathelle.

Bamble har i historisk tid hatt en strategisk beliggenhet når det gjelder ferdsel enten det var over land eller vann. Kommunen er rik på fornminner helt tilbake til de første bosettinger i steinalderen. Da isen trakk seg tilbake og landet hevet seg ble mye god dyrkingsmark tilgjenglig. Gravhauger og andre funn tyder på at området har vært rikt og at mektige personer har bodd her.

Fjorden og kysten som var viktigste ferdeselsvei kunne man forholdsvis lett kontrollere og det var mange muligheter for retrett innover i skogen hvis situasjonen tilsa en slik handling. De første veier som ble bygd fulgte også langs kysten hvor mesteparten av folket bodde.

På 11 - 1200 tallet ble Olavskirken (Skeidis) bygd i Bamble og for å komme til kirken måtte folket ha veier for å ta seg fram til fots eller på hesteryggen. Først mot slutten av 1600 tallet ble det mer vanlig med kjøretøyer og behovet for en høyere veistandard oppsto. Postvesenet og den første offentlige administrasjon ble bygd opp på den tiden.
Tømmer og vannkraft
De første utbyggingene i vassdragene kom i siste halvdel av 1500 tallet da man tok fosse-kraften i bruk for å skjære tømmer. Det er beskrivelser som kan tyde på at Herrevassdraget ble tatt i bruk allerede før år 1500 til drift av den såkalte "Herreqvernen".
Skriv inn alternativ tekst her.
Nedre del av Herrevassdraget lå strategisk til for sagbruksvirksomhet, tømmeret kom med elvene og det var kort vei til sjøen og gode havnemuligheter. En skal ikke se bort fra at skårne materialer fra Bamble ble brukt under gjenreisningen av London etter bybrannen i 1666.

Like før år 1700 ble Bolvik jernverk anlagt med tilhørende jernhammer på Herre. Det mange spor etter kullmiler i Bambleskogene som er fra de første "foredlingsanlegg" for energi i kommunen.

Trekull i store mengder var en livsbetingelse for jernverkseierenes masovner. For å sikre forsyningen ble det utstedt konglige privilegier som påla bøndene å levere kull fra sin eiendom.
Ny vei
På slutten av 1600 tallet skjedde det flere ting som fikk betydning for Bamble og distriktet. I 1687 ble det besluttet å anlegge ny vei mellom Brevik og Kristiansand "hvor aldrig Landevej havde været før". Denne veien som også ble kalt "Postveien" var i offentlig bruk helt fram til 1870. Deler av den er restaurert og ligger som den opprinnelig lå, den dag i.

På 1800 tallet skjedde det en "industriell revulusjon" i Bamble. Kruttmøllen ved Hellestvedt-vann ble anlagt ca. 1850 og noen tiår senere var Bamble åstedet for norges største industriforetak "Compagnie Francaise des Mines de Bamble". Det var apatittforekomstene ved Feseth som ga grunnlaget for denne virksomheten. Virksomheten gikk lokalt under navnet Ødegårdens Verk. Dette var også navnet på poststedet helt fram til det ble nedlagt midt på 1990 tallet.

Bambles første kraftverk ble åpnet ved Kongens Dam på Herre i 1907. Kraftstasjonen er idag museum. Tradisjonene for Herre som industristed ble ført videre med Bamble Cellulosefabrikk tidlig i dette århundre og ble på slutten av 70 tallet ført inn i oljealderen med petrokjemianleggene på Rafnes og Rønningen.
I 1965 ble Europavei systemet innført i Norge, hovedveien gjenom Bamble fikk da betegnelsen Europavei 18, eller som nå bare benevnt som E-18. For veifarende idag er Bamble en ren transportetappe, det tar ca. 15 min med bil fra man krysser Frierfjorden til man passerer kommunegrensen til Kragerø.

For å få et inntrykk av hva kommunen står for bør man velge de mindre ferdselsårene som fører fram til Langesund, kystveien utenom Valle og bygdeveiene inn til Nenseth eller Rørholt. På disse strekningene vil man oppleve livskraftige småsamfunn i et variert og vakkert kulturlandskap.
Bamble framstår idag som en moderne kommune med et variert næringsliv, god infrastruktur som er godt tilrettelagt for framtiden. Moderne rådhus og en medarbeiderstab som samlet står for et godt servicetilbud for kommunens innbyggere.

Naturen

Naturen preges av et skogkledd, småkupert grunnfjellslandskap med sterk innskåret kystlinje og skjærgård utenfor. Ved Langesundsfjorden har det geologiske Oslofeltet sin sørgrense, og her finnes kalkstein og skifer. Bamble har mange steder interessante mineralforekomster (sink, bly, nikkel, uran osv.), men det drives i dag ingen bergverksdrift. Bambles grunnfjellsområder har gitt navn til Bamblefeltet.

Bosetning

Folketallet har vært økende fra begynnelsen av 1900-tallet, med en spesielt sterk økning i forbindelse med nyetablering av petrokjemisk industri i slutten av 1970-årene. Omkring 70 % av befolkningen bor i de nesten sammenvokste tettbebyggelsene Langesund og Stathelle. Tettstedet Herre ligger ved Rafnes ved Frierfjorden.

Næringsliv

Kommunen opplevde tidlig ekspansjon i sjøfart, handel og industri med utgangspunkt i Langesund og Stathelle. En tidlig industriperiode var basert på treforedlingen på Herre. Nikkelforekomstene i kommunen er blitt utvunnet i korte perioder.

Bambles lange tradisjoner som industrikommune gikk inn i en ny epoke da de store petrokjemiske anleggene stod ferdige på Rafnes 1977–79. Produksjonsanleggene, som eies av Borealis og Norsk Hydro, omfatter etylenfabrikk, vinylkloridfabrikk og klorfabrikk, foruten fabrikker for produksjon av plastråvarer.

For øvrig bl.a. verkstedindustri, jord- og skogbruk. 51 % av de yrkesaktive arbeider utenfor kommunen (2001), hovedsakelig i Porsgrunn og Skien.

Samferdsel

E 18, som går gjennom Bamble, kommer inn i kommunen nordfra; ny motorveibro (Grenlandsbrua) erstattet 1996 Brevikbroen (fra 1962). Fra Stathelle går Fv. 352 til Langesund og Fv. 353 over Herre til Skien. Båtforbindelse Langesund–Helgeroa.

Offentlige institusjoner

Bamble svarer til sognene Bamble, Herre og Stathelle i Bamble prestegjeld samt Langesund sogn og prestegjeld, Bamble prosti i Agder og Telemark bispedømme, Bamble lensmannsdistrikt i Telemark politidistrikt og hører under Nedre Telemark tingrett.

Historikk og kultur

Langesund var tollsted 1570–1962 og ladested fra 1680, og er en gammel trelasthavn med lange skipsbyggertradisjoner. Stathelle er ladested fra 1774, også med handels- og sjøfartstradisjoner.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har et gull ror mot en blå bakgrunn, og symboliserer kommunens sterke tilknytning til sjøen.

Navnet Bamble har usikker bakgrunn; kan slekte på nynorsk bembel, 'stor mage', og kan ha vært navn på en høyde.

Søk

Bli medlem

For å melde deg inn i Bamble historielag, klikk her.

Handlekurv

Totalt: 0.00 kr.
Handlekurven er tom.

Lik oss på facebook